Min svigerdatter ønsket seg votter med hund på. Jeg så sjekket på nett men fant ingen som jeg syns passet til hennes votter. Så for en tid tilbake så jeg noen bilder av boka "Norske vottar og vantar" av Annemor Sundbø utgitt på
Samlaget. Og jeg må bare si at jeg falt fullstendig for den boka. Grunnen er at jeg er veldig opptatt av norsk tradisjonell strikking. Elsker "gamle" diagrammer, og gamle oppskrifter fra før 1980.
Det skjedde et eller annet med diagrammene og oppskriftene på 80-tallet, jeg har diskutert det med flere, og tror at det skyldtes at man skulle strikke med tykt garn og tykke pinner, og særlig da på dyremotiver ble anatomi og fasong veldig rar. (finnes jo noen hederlige unntak i den tiden også slik som foreksempel OL og VM gensere)
Men her i denne boka var anatomien på dyrene på plass igjen, og man kan få strikket bl.a Flørneshunden som jeg har jaktet på siden jeg så bildet av en gammel slitt vott med en stor hund på for noen år siden. Mener det var et utklipp som handlet om selbuvotter, og dens tradisjoner.
Nå har jeg fått boka i hus, og er forsatt like fornøyd med den. Den er kjempefin som oppslagsverk, og selvfølgelig kan man strikke vottene som er i boka. Og i tillegg kan man jo ta diagrammene og sette dem sammen på en annen måte, og få sine helt personlige varianter av dyr og andre tradisjonelle figurer.
Jeg kommer nok ikke til å strikke alle vottene i boka, for jeg er ingen vottestrikker, men kommer til å bruke dyr og figurer i andre ting jeg lager. Slik som luer, sokker og gensere. For det er jo det jeg syns er morsomt med strikking, det å sette sammen sine egne varianter slik at det får et helt personlig preg
Så over til votten:
Som de fleste som leser meg fast vet så har jeg dysleksi, og sliter veldig med skrevne oppskrifter, da blir det surr i hode. Så det første jeg gjør er å tegne over diagrammene på i en rutebok, og strikker ut fra det og bilde.
Det gjorde jeg også med Flørneshunden, og startet friskt i vei med å se på dette bilde fra boka og diagrammet:
Men jeg fikk det ikke til å stemme. Mansjetten ble skakk. Og jeg rakk opp en gang, og en gang til. Jeg er jo kjent for ikke å gi meg, så jeg sjekket boka igjen, og først så jeg igjen på det lille bildet av orginalvottene, men mansjett var fortsatt vridd i forhold til den. Kastet så blikket mot venstre, og der var det et stort bilde av vottene forfatteren hadde strikket: Og ja de er på samme side, men jeg var så opphengt i den gamle votten at jeg faktisk ikke så så nøye på den andre selv om den er mye større....
Så da plutselig at den gamle og den nye ikke var helt like. Det var ikke store forskjeller, men på mansjetten og tuppen er de litt forskjellige og så har orginalvotten tommelen på hodesiden, mens nyvotten har tommelen på halesiden(så vidt jeg kunne forstå da). Jeg valgte å følge bildet av orginalvotten, og rettet på diagrammene slik at de stemte overens med den, så det vil si at min vott ser som vist øverst også slik ut:
Jeg har ikke allverdens av garn og pinner hjemme, og langt til garnbutikk så mine votter er strikket av Safir fra Sparkjøp på pinne 2,5 for å få strikkefastheten til å stemme. Det er ikke første gang jeg bruker det garnet på pinne nr 2,5, og jeg syns det blir fast og fint. Og veldig varmt.
Nå skal jeg starte på vott nr 2. Og håper å bli ferdig i løpet av uka.
(og julegaveønsket mitt er klart: Selbuvotten av samme forfatter for boka" Norske vottar og vantar" ga meg lyst til også å sjekke ut "Selbuvotten" som alle snakket om i fjor.)
Innlegget er også publisert i
Gryntebloggen min.
---
Bloggen skrives av
Trulte H© og er underlagt
Lov om opphavsrett til åndsverk. Det betyr at du ikke kan kopiere tekst, bilder eller annet innhold uten tillatelse. All rights reserved Trulte H.©
